Alt du opplever er det du selv som skaper - absolutt alt
Disse dagene har en dyp innsikt funnet veien opp til overflaten. En innsikt jeg har blitt fortalt tidligere, og forsøkt å handle etter det, men kanskje ikke virkelig erkjent. En erkjennelse som byr på bitterhet og oppgitthet - i hvertfall for meg. Og en erkjennelse om at jeg har et stykke igjen å gå.
"Alt du opplever er et speil på hvordan du har det inni deg". Omgivelsene reagerer på dine tankemønstre og følelser. Absolutt alle aspekter i deg reflekteres av omgivelsene. Absolutt alt!
*sukk*
Så deilig det er å skylde på omgivelsene våre når ikke ting går som vi ønsker. Det var tross alt ikke meg eller min skyld? Eller? Når det nå er ferie og jeg får muligheten til å roe enda mer ned senker jeg også bevisstheten min oftere og jeg blir enda mer reflekterende på omgivelsene rundt meg. Innimellom trigger barna mine meg med å f.eks være urolig og stresset, og kanskje krangler de. Når den høysensitive pappaen går rundt i høyt lydnivå på urolige barn som løper rundt blir jeg fortere overstimulert og sliten. Da reagerer jeg som mange andre gjør i en slik situasjon: Jeg irettesetter og forsøker å kontrollere omgivelsene mine. Jeg bruker altså ganske lang tid før jeg forstår at det er et aspekt i meg som spiller ut denne uroligheten som kommer til uttrykk barna mine. At det er noe i meg som reflekteres i omgivelsene. Det er altså i meg uroligheten sitter. Og da kan forskningen begynne. Hvorfor er jeg urolig? Hvilke andre tanker og følelser er tilknyttet denne uroligheten. Hvor i kroppen kjenner jeg den osv. Triggersituasjonen er nå forvandlet til en læringsarena for meg selv.
Dette er et eksempel på en av mange situasjoner som jeg selv skaper i løpet av en dag, en uke og en måned. Mange situasjoner som er fantastiske, og mange situasjoner som ikke er fantastiske. Jeg mener ikke at vi ikke skal reagere i situasjonene eller la oss trigge. Det er tross alt en del av læringsprosessen og første del av å bli bevisst egne mønstre. Jeg får nå et valg. Et valg om å dykke inn i mitt indre og forstå mer hvor denne uroligheten kommer fra. Derfra kan jeg oppdage hvor dypt dette sitter og kanskje må jeg jobbe med å forløse dette mønsteret, eller jeg kan neste gang jeg blir trigget i liknende situasjon ta et annet valg for å se hva omgivelsene reagerer med. Dette kan faktisk ganske gøy og leke med universet på den måten.
Når vi tar det steget at vi forløser blokkeringen som har sittet fast, skjer noe magisk. Vi tar en for laget og forløser faktisk blokkeringer for de andre som er berørt av situasjonen som utspilte seg. Du forløser ikke bare for deg selv, men også for andre. Når vi klarer å forløse denne blokkeringen på ordentlig vil ikke slike situasjoner lenger oppstå. Det betyr at når jeg begynner å forstå uroligheten som ligger i meg, og virkelig gjør noe med vil ikke situasjonen med barna mine lenger oppstå. Utenkelig? Ja og nei! For tre-fire år siden var jeg i komplett balanse. En balanse jeg aldri før eller siden har hatt. Da var harmonien med barna også helt på topp og det var en naturlig flyt gjennom dagen og ukene.
Til dere som er litt bevandret i disse tankene dro dere nok kjensel på denne loven: Loven om tiltrekning eller The Law of Attraction. Det du sender ut, det får du igjen - absolutt alt!
Til slutt vil jeg si at dette ikke er et enkelt perspektiv å akseptere eller tro på. Det er så mange forferdelige ting som skjer med oss gjennom et liv og mange ting som føles som vi ikke har kontroll på. Det kan da være veldig vanskelig å tro på at en selv har skapt de vonde tingene i livet. Uansett er det å begynne å forske på seg selv, ta tak i positive ting i livet og forsøke å forsterke dette noe vi alle f¨år noe ut av uansett bakgrunn og overbevisning.